Utstein kloster

Utstein kloster er et kloster på Klosterøy i Stavanger kommune nord for byen i Rogaland fylke. Klosteret var et prestefellesskap tilknyttet klosterordenen augustinerkorherrene. Kirken var i middelalderen viet til helgenen Laurentius av Roma. Klosteret kan ha vært i bruk på 1280-tallet, men 1290-tallet er mer sikkert. Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen. Både den originale kirken, kjelleretasjen og første etasje av østfløyen og sørfløyen er i bruk. Klosteret ligger dominerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid utsikt. Utstein kloster eies og forvaltes av Museum Stavanger. Klosterøy er broforbundet med Mosterøy og videre til E39. Augustinerkorherrene var et fellesskap av prester (konvent), der prestene ble kalt brødre eller korbrødre. De var prester som levde etter leveregler satt opp av biskop Augustin av Hippo, og som hadde apostlene som idealer. Lederen for klosteret var en abbed. Eldbjørg Haug mente at på det meste neppe bodde mer enn 10–12 klosterbrødre på klosteret. Brødrene hadde også ansvaret for messer i Olavskirken i Stavanger. Gerhard Fischer mente det var lekbrødre. Han påpeker likevel at det var uvanlig at augustinere hadde lekbrødre. Det er ikke kilder som omtaler lekfolk, så dette er tvilsomt. I tillegg må de ha hatt tjenestefolk som stod for gårdstell, husbygging, transport og matlaging med mer. Klosteret drev med utenrikshandel, og hadde skipet Utsteinsbussen som dro til England. Skipet er omtalt i engelske kilder i perioden 1303-1306. Overskuddet fra handel kan de ha brukt til å kjøpe opp eiendommer. Klosteret eide Olavsgrunnene i Stavanger. Den omfattet området fra Vågen og opp til Olavskleivå, der også Olavsklosteret lå. De hadde en bygård (Klostergården) der Rosenkildehuset er i dag. Klosterets prester hadde der ansvaret for Olavskirken. Hovedgrunnlaget for klosterets drift var faste inntekter fra utleie av gårder og eiendommer og andeler av fisket i lakseelver. I seinmiddelalderen lå 146 eiendommer spredd utover Rogaland, med Hååna som sørgrense. Fem gårder lå i Sunnhordaland. Hovedtyngden av gårdene var på Nord-Jæren. Eldbjørg Haug mente at klosteret kunne brødfø omtrent 250 mennesker. Fallet i inntektene fra jordeiendommene etter svartedauden, førte trolig til at de solgte eiendommer for å opprettholde driften.