Svartisen

Svartisen er Norges nest største isbre og dekker et areal på rundt 370 kvadratkilometer i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Breen består egentlig av to separate breer, Vestisen og Østisen, adskilt av en dyp dal. Det som gjør Svartisen unik i europeisk sammenheng, er dens lave høyde over havet; enkelte brearmer strekker seg nesten helt ned til kysten, noe som gjør det mulig å oppleve de mektige blåisformasjonene uten store klatreetapper. Området er preget av en voldsom geologisk historie der isens krefter har formet dype fjorder og blankskurte fjellsider over tusenvis av år. Besøkende til Svartisen vil møte et landskap i konstant endring. Den karakteristiske dypblå fargen i isen skyldes at snø og is er så tett sammenpresset at alle luftbobler er presset ut. Ved foten av brearmene, som for eksempel Austerdalsisen i Rana, dannes det ofte bresjøer med iskaldt, smeltevannsfarget vann. Floraen i ytterkantene av breområdet er spesiell, da den må tåle det kalde mikroklimaet som ismassene skaper. Her kan man observere hvordan vegetasjonen sakte vinner terreng etter hvert som breen trekker seg tilbake og etterlater seg morenemasser og bart fjell. For å komme til Svartisen fra Rana-siden, er det vanlig å benytte seg av merkede stier som fører inn mot brekanten. Terrenget varierer fra flate partier ved vannet til mer krevende og steinete partier nærmere isen. Det er viktig å huske at en isbre er en levende naturkraft; man må aldri bevege seg opp på selve isen eller i umiddelbar nærhet av brefronten uten profesjonelt utstyr og godkjent breførere på grunn av faren for bresprekker og isras. Naturen rundt Svartisen byr på fantastiske fotomuligheter og en dyp følelse av uberørt villmark.