Segla

Et segl er et avtrykk som lages i voks, oblat eller lakk på et dokument eller en konvolutt, ved hjelp av et signet eller en stamp. Voksen som ble brukt kunne være ufarget, rød, grønn eller svart brun. Segllakken var som regel rødfarget, men kunne i sjeldne tilfeller også være svart eller ha andre farger. For å lage et segl ble voks eller lakk varmet opp til den ble flytende og klebrig, og deretter dryppet som en klump på dokumentpapiret. Signetet eller stampen ble så presset ned i massen før den stivnet, slik at avtrykket ble synlig. Hvis et dokument besto av flere løse sider, ble disse hullet og buntet sammen med en segl-tråd. Seglet ble deretter festet til både tråden og papiret, for å sikre at arkene ikke kunne skilles uten å bryte seglet eller tråden. I middelalderen var segl-tråden ofte to-farget (gul og rød) i lin, men senere ble ensfarget tråd vanlig. Tidligere var et signet og et segl en personlig gjenstand som ble brukt sammen med, eller i stedet for, en persons underskrift. Segl ble derfor brukt på viktige dokumenter som forordninger, vitneprov, erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. I Norge ble segl ikke bare brukt av konger, geistlige, lagrettemenn, embetsmenn og handelsstand, men også av håndverkere, skippere og bønder. I dag har segl ikke den samme funksjonen som før, og brukes mest til pynt. Et eksempel på utbredelsen av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge er Enevoldsarveregjeringsakten av 1661, som har 2 297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del omfatter dette segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra ulike deler av landet. Hovedmotivet i seglene er vanligvis et bumerke, et monogram, et bilde, et portrett eller et heraldisk våpenskjold. Segl kan også være nyttige i slekts- og stedsgranskning, da motivene kan gi informasjon om signeteierens verdensbilde, ideer og påvirkninger. Ved å sammenligne flere segl kan man se likheter som kan indikere slektsforhold, naboskap eller yrke. Seglenes formgivning kan også vise signetgravørens faglige dyktighet og hvilken kvalitet signeteieren ønsket i sitt personlige segl. Utformingen av seglene reflekterer også skiftende moter og stilretninger. Segl er kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, og er blant annet omtalt mange steder i Bibelen. Disse eldre seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og fremover. Voksseglene fra middelalderen har historisk, kulturhistorisk og kunsthistorisk interesse.