Røros bergstad

Røros vokste fram rundt kobberverket som ble grunnlagt i 1644, og gruvedriften formet byen i mer enn 330 år — helt til Røros Kobberverk gikk konkurs i 1977. Bebyggelsen er derfor ikke kulisser: de mørkbrune tømmerhusene, smugene og slagghaugene er restene av et arbeidssamfunn i fjellet, 628 meter over havet. Bergstaden ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og i 2010 ble området utvidet til også å omfatte Circumferensen — det store landskapet med gruver, transportveier og kullmiler som forsynte verket. Midt i byen står Røros kirke fra 1784, kalt Bergstadens Ziir, en av Norges største trekirker. Gatene rundt Sleggveien og Kjerkgata gir det tetteste inntrykket av hvordan bergstaden så ut, og Olavsgruva noen kilometer utenfor sentrum kan besøkes med omvisning under bakken. Røros er lettest å oppleve til fots. Vinteren er kald og tørr — Røros har flere ganger målt landets laveste temperaturer — så kle deg etter forholdene.