Rjukan–Notodden industriarv

Dette verdensarvstedet er sentrert rundt utnyttelsen av vannkraft fra Møsvatn og vassdraget ned til Tinnsjøen, Tinnåa og Heddalsvatnet. Her ble det bygget vannkraftverk og storskalaindustri basert på Norsk Hydro for å produsere kunstgjødsel med nitrogen fra luften. Området inkluderer også transportsystemet med privatjernbanene Rjukanbanen og Tinnosbanen, samt Tinnsjøfergene DF «Ammonia» og MF «Storegut». I tillegg er strømtilførsel, bystrukturer, bebyggelse og ulike institusjoner knyttet til ledelse og arbeidere i de to byene og fabrikkene en del av verdensarven. Industriutviklingen i Øst-Telemark, som tidligere var et underutviklet jordbruksområde, startet tidlig på 1900-tallet. Den var basert på tilgang til billig vannkraft. For å produsere kunstgjødsel måtte man bygge fabrikker, vannkraftverk, infrastruktur for arbeidere og transportsystemer for å distribuere produktene globalt. Kunstgjødselen, kunstig salpeter, skulle etter hvert erstatte naturlig salpeter fra Chile, som frem til da var den mest brukte gjødseltypen. Bakgrunnen for industrietableringen på Notodden og Rjukan var utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen. Denne prosessen brukte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter, som blant annet ble brukt til gjødsel. Prosessen er oppkalt etter fysikeren Kristian Birkeland og gründeren Sam Eyde. De første forsøkene ble utført i kjelleren ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, før de ble flyttet til en lagerbygning ved Frognerkilen Fabrik og deretter til en forsøksstasjon på Ankerløkken for å få tilgang til mer strøm. Metoden ble videreutviklet på Vassmoen ved Evenstad kraftverk fra 1904, hvor de første ovnene for industriell skala ble utviklet. På bakgrunn av Birkeland-Eyde-prosessen ble Norsk Hydro grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland. Selskapet, da kalt Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab, ble finansiert av den svenske Wallenberg-familien og franske banker. Produksjonen ved A/S Notodden Salpeterfabrikker startet 2. mai 1905 med tre elektromagnetiske ovner, drevet av strøm fra Tinfos I kraftverk. En ovn fra Vassmoen ble flyttet til Notodden for sammenlignende tester, noe som førte til beslutningen om å bruke den største ovnstypen i den nye fabrikken. Vassmoovnen er den eneste bevarte lysbueovnen og står i dag utenfor Ovnshus A i Hydroparken på Notodden.