Oslo domkirke er hovedkirken i Oslo bispedømme og et praktbygg fra 1697 med rik historie, utsmykket interiør og en sentral plass i det norske samfunnslivet.
Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke, er en korskirke innviet i 1697. Den fungerer som stiftskirke for Oslo bispedømme og benyttes ofte av kongehuset og staten ved offisielle begivenheter. Kirken erstattet Hellig Trefoldighets kirke etter bybrannen i 1686, og er bygget med hollandsk tegl. Tårnet, som er et karakteristisk landemerke i bybildet, fikk sin nåværende form med det karakteristiske bronsehelmen i 1850 etter tegninger av arkitekt Alexis de Chateauneuf.
Interiøret i Oslo domkirke er preget av kunstneriske bidrag fra ulike epoker. De store takmaleriene, utført av Hugo Lous Mohr mellom 1936 og 1950, dekker hele hvelvet og er blant de mest omfattende i sitt slag. Besøkende kan også beundre glassmaleriene i koret av Emanuel Vigeland, samt det vakre krusifikset og altertavlen som stammer fra kirkens barokke opprinnelse. Akantusskurdene på prekestolen og altertavlen regnes som tidlige eksempler på den norske treskjærertradisjonen som ble kjent som «oslobarokk».
Kirken ligger strategisk plassert ved Stortorvet, midt i hjertet av Oslo. Området rundt domkirken, inkludert Basarhallene og Kirkeristen, ble bygget i perioden 1841–1858 og fungerer i dag som et pulserende sted for håndverk, småbutikker og kafeer. Domkirken er ikke bare et religiøst og seremonielt senter, men også en viktig kulturarena for konserter og kunstutstillinger, og den spiller en sentral rolle i byens dagligliv.
Adkomst til Oslo domkirke er svært enkel da den ligger i umiddelbar nærhet til knutepunkter for kollektivtransport som Jernbanetorget og Stortinget. Som en historisk bygning sentralt i hovedstaden, inviterer den til refleksjon og ro midt i byens travelhet. Området er tilrettelagt for gående, og det er gode muligheter for å kombinere et besøk med andre historiske severdigheter i Kvadraturen og Karl Johans gate.