Olav H. Hauge-senteret

Olav Håkonson Hauge (1908–1994) var en norsk gartner, oversetter og forfatter som var en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet. Han skrev på nynorsk med mye innslag av dialektord fra Hardanger (ordforklaringer i fotnoter forekommer). Hauge oversatte lyrikk fra engelsk, tysk og fransk. Hauge signerte til 1939 med «Olav Hauge» og begynte etter dette å bruke bokstaven «H.» (etter faren Håkon) for å unngå forveksling med en annen Olav Hauge. Hauge ga ut diktsamling omtrent hvert femte år etter debuten. Av yrke var han utdannet gartner, og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988. Hauges lyrikk er tydelig påvirket av detaljrikdommen og fasthetene i asiatisk lyrikk. Lyrikkens bilder og konkrete inspirasjon er fra det landlige lokalmiljøet, med internasjonal innflytelse i stil. Atle Kittang beskrev i 1996 Hauge og Rolf Jacobsen som norsk poesis aristokrater på 1900-tallet. «Det er den draumen» (1966) ble i en avstemning hos NRK i 2016 kåret til Norges beste dikt noen gang. Diktet er trolig Hauges mest kjente og blir ofte fremført ved høytidelige anledninger. Hans dikt Kvardag var også blant de seks finalistene. Jon Fosse har uttrykt stor respekt for Hauge og skrev en liten «pamflett» Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 1993). Debuten i 1946 ble ikke særlig lagt merke til. Han fikk kritikerprisen for sin fjerde bok og da han var 60 år gammel var han etablert som en av landets ledende lyrikere. Det var særlig Jan Erik Vold og Profil-kretsen som formidlet og fremmet Hauges lyrikk til et større publikum. Vold og miljøe knyttet til Profil la særlig vekt på Hauges korte og enkle dikte. Vold og Hauge ble venner som brevvekslet jevnlig og Vold besøkte Hauge i Ulvik flere ganger. De som første omtalte Hauge positivt offentlig var Paal Brekke, Johs. A. Dale og Rolv Thesen. Hauge var pasient ved Valen sjukehus der Konrad Lunde var leder og Hauges lege. Ifølge Knut Olav Åmås’ biografi over Hauge var Lunde opptatt av litteratur og oppfordret Hauge til å gi ut diktene han arbeidet med. Hauge var til sammen over 3 år ved Valen og han fullførte debuten Glør i osk mens han var innlagt der i 1945. Før første innleggelse på Valen var han akuttinnlagt på Neevengården sykehus i Bergen. Hauge fikk den gangen diagnosen schizofreni. Hauge ga ikke uttrykk for noen partipolitisk tilhørighet. Han var skeptisk til kapitalismen og mente den var i ferd med ødelegge verden. Han medvirket lokalt i Folkebevegelsen mot EEC og mente at stormaktene og maktblokkene var en fare for verdensfreden. Han var medlem av Mållaget og medvirket sammen med moren ved innsamling av ord til Norsk Ordbok. Hans grunnholdning var verdikonservativ og sosialistisk, ifølge Idar Stegane. Etter andre verdenskrig mente han å observere at de som ivrigst jaktet på quislinger selv var nazivennlige under okkupasjonen. Olav Håkonson Hauge ble født i Ulvik 18. august 1908. Moren Katrina Hakestad (1873–1975) var fra gården Hakastad og faren Håkon M. Hauge (1877–1954) fra Lærdal i Sogn. Morens aner på Hakastad og i Ulvik går mange generasjoner bakover. Faren var anleggsarbeider og hadde arbeidet på Bergensbanen og senere i Odda og Tyssedal. Gårdene i Ulvik drev setrer på Hardangervidda og Finse, og foreldrene kan ha blitt kjent der. Foreldrene ble gift i 1903 bodde i Ulvik og drev et lite bruk (10 dekar) på Hakastad. De fikk syv barn og fire av disse levde opp (tre gutter og en jente). Olav H. Hauge gikk to vintrer på en mellomskole i Ulvik, to år på Hjeltnes hagebruksskule i Ulvik og fire år i gartnerlære. Han var lærling drivhusene på Norges Landbrukshøyskole og ved Statens forsøksgard på Njøs i Leikanger kommune. Det er gjengitt egne