Nore stavkirke

Nore stavkirke ble opprinnelig reist som ei enskipet stavkirke (langkirke) med midtmast, men den har siden blitt både utvidet og ombygd til korskirke. Kirken ligger i bygda Nore i dalføret Numedal, i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke. Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til år 1167. Nore stavkirke har kraftig preg av renessanse og rokokko. Nore sogn omtales først gang i et diplom datert 16. juni 1404 Midgaarden (DN V 435). Nore stavkirke kalles også Nore gamle kirke og har 150 sitteplasser. Kirken ligger rett nord for Nore prestegård (gnr. 180/1 i Nore og Uvdal) og har adkomst fra fylkesvei 40 (Norevegen) nordfra, via bro over Norefjorden til fylkesvei 2798 (Fjordvegen), som også har tilkomst fra sørfra via bro over Kravikfjorden lenger sør i Numedalslågen. Et stykke ut i siste halvdel av 1800-tallet ble det behov for ei større kirke i sognet, men kirkelyden klarte ikke å bli enige om hvor den nye kirken skulle ligge. Det førte til at det ble bygget to kirker; ei i den nordre delen av sognet (Skjønne kirke) og ei nær dagens stavkirke (Nore kirke). Begge disse kirkene sto ferdige og ble innviet i 1880. Planen var å rive stavkirken, men professor Lorentz Dietrichson kom kirken til unnsetning og det ble bestemt at den skulle bevares på stedet. Han kjøpte den selv i 1888, men to år senere overdro han rettighetene til Fortidsminneforeningen, som fortsatt er eier av Norge stavkirke.