Nigardsbreen

Nigardsbreen er en brearm av Jostedalsbreen. Nigardsbreen ligger i Luster kommune i Vestland fylke. Hver sommer går et stort antall turister på brevandring på Nigardsbreen. Breen har navn etter gården Nigard som ble knust av breen i 1748 da den rykket fram ca. 3 km i perioden 1700–1748. Breen stanset ca. 4,5 km lenger fram enn brekanten i dag. Somrene 1741–1744 var ekstremt kalde, biene døde, og fruktdyrkning var umulig. Nigardsbreen ødela også deler av gården Mjølver, i papirene kalt Nedre Mildver. I 1723 ble det opprettet en ny matrikkel som aldri kom til å bli brukt. I eksaminasjonsprotokollen for Jostedal skipreide står den eldste kjente opplysningen om at det var Nigardsbreen som ødela deler av Mjølver: «Eftersom samme Jisfield aarlig forøges frem Voxer og fremskyder sig alt dybere og dybere ofver gaardens tilliggende marcher, og kand formedelst kulden udaf samme Jisfield, ingen sæd voxe, huorfore dend aftoeges - 12 mark.» «Nedre Mildver» er Nigard som ble strøket av matrikkelen i 1742, før tunet ble ødelagt av breen i 1743. Tidligere ble forklaringen fra et vitne gårdbrukeren Guttorm Johannesson Nigard (ca 1689-1741) på høsttinget for Luster og Jostedal skipreide i november 1735, regnet som første vitnemålet om Nigardsbreens fremrykning. Stedets allmue vitnet at både «den fattige» Guttorm Johannesson Nigard (ca 1689-1741) og forgjengerne hans på gården måtte tigge andre om både brød og såkorn, og ikke klarte å betale landskyld til landeieren, sognepresten Christopher Munthe i Hafslo. Nigardsbreen lå bare et steinkast fra gården hans og hadde rasert beite- og slåttemark. I 1742 hadde gården stått fraflyttet i fire år (siden 1738). Årlige frontmålinger siden 1899 viste en kraftig tilbaketrekning fra 1930 til 1975 da tilbakegangen ble mindre. Mellom 1988 og 2003 rykket breen fram ca. 280 meter. Etter 2000 har brefronten trukket seg tilbake ca. 200 meter (2013). Siden 1962 er det gjort massebalansemålinger på Nigardsbreen. I perioden 1962–2000 hadde isbreen et netto overskudd på 19 meter vann-ekvivalenter (is og snø tilsvarende 19 meter vann over hele breen). Spesielt på 1990-tallet hadde breen stor tilvekst. Etter år 2000 har massebalansen vært negativ, og med enkelte år der hele vinterens snølag har smeltet vekk i løpet av sommeren (2003). Målingene gjøres av NVE.