Kviteseid gamle kirke

Kviteseid gamle kirke (Kviteseid gamle kyrkje), frem til 1900-tallet kalt Kviteseid kirke, er en langkirke fra 1100-tallet. i Kviteseid kommune i Øvre Telemark. Kirken ligger i Øvre Telemark prosti og Agder og Telemark bispedømme. Kviteseid gamle kirke ligger rett ved siden av den gamle prestegården Kviteseid gård, og området med kirken og prestegården har vært Kviteseids sentrum siden svært gammel tid, med tegn på beboelse som minst går tilbake til jernalderen. I lange perioder, særlig på 1600-tallet, fremstod Kviteseid gamle kirke som det religiøse og offisielle senteret for Øvre Telemark gjennom at sognepresten i Kviteseid i lange perioder også var prost i Øvre Telemark prosti. Da Nye Kviteseid kirke stod ferdig i 1916 ble den gamle kirken kalt Kviteseid gamle kirke. Kviteseid gamle kirke brukes delvis til gudstjenester og inngår delvis i museumsområdet knyttet til Kviteseid bygdetun med gamle stabbur og loft fra Øvre Telemark fra 1500-tallet og senere. Kirken ligger ved riksveg 41 like ved Kviteseidvatnet. Byggverket er i stein og har omtrent 200 sitteplasser i alt med skip og galleri. Kirken er bygd i romansk stil. Kirken har tradisjonelt blitt datert til 1100-tallet. En periode på 2000-tallet ble kirken datert til omkring 1260, men nyere forskning har igjen datert kirken til 1100-tallet. På 16- og 1700-tallet var kirken sentrum for et familiedynasti av prester i Øvre Telemark i familien Paus. Flere tidligere prester er begravet under kirkegulvet; bl.a. er prosten Peder Povelsson Paus (1590–1653), som var sogneprest i Kviteseid 1633–1653, begravet øverst i koret. Sønnen Povel Pedersson Paus skrev i 1653 det latinske sørgediktet In memoriam Domini Petri Pavli, som hang i kirken frem til 1800-tallet. Peders sønnesønn Hans Povelsson Paus virket også som prest i kirken, og etterfulgte sin svigerfar Amund Hansson Morland.