Heddal stavkirke

Heddal stavkirke (Heddal stavkyrkje), tidligere også kjent som «Hitterdals stavkirke» eller «Ryen kirke i Hitterdal», er en stavkirke i Notodden kommune i Telemark fylke. Planformen er en trearmet korskirke og er den største gjenværende stavkirken med lengde 20 meter og høyde 26 meter. Heddal stavkirke er den største av alle norske stavkirker. Årringsdateringer viser at viktige deler av kirken stammer fra midt på 1200-tallet, men noen deler er også eldre og noen yngre. En runeinnskrift i koret blir datert til 1167 og har blitt tolket som en innvielsesinnskrift. Akkurat når den ble reist er usikkert, men dateringen har vekslet fra 1200-tallet til et godt stykke utpå 1300-tallet. Kirken blir indirekte omtalt i en skriftlig kilde i 1315, da sira Eilif, som var prest i Heddal, nevnes i et makeskifte. Rester av eldre byggemateriale, påvist ved dendrokronologiske undersøkelser, gjør at man antar at det kan ha vært minst en eldre kirke på stedet. Koret i nåværende kirke kan ha tjent som skip i en eldre bygning. «...Heiderdals kircke som er en trækircke megit vnderligt bygt met 3. smaa torn, it paa den østre ende paa chorit, it mit paa choret, och it mit paa kircken som klockerne henger vdj oc er størst...» Heddal stavkirke spilte en viktig rolle ved faglig beskrivelse og bevaring av de norske stavkirken. Det var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Johannes Flintoe skrev et kort kapittel til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. Flintoes beskrivelse ble gjengitt i Norsk Penning-Magazin i 1836 sammen med beskrivelse av konstruksjon og størrelse. J.C. Dahl hadde ikke sett kirken på sine reiser i Norge i 1826 og 1834. Thomas Fearnley tegnet kirken sett fra øst i juli 1828. Briten Thomas Forester undersøkte kirken omkring 1848 og beskrev den som et av de fineste eksemplarer av de gamle stavbygde gudshus i Norge. Forester bemerket at stolpene som bar tårnet var svært lange og av slike dimensjoner at de ikke finnes i skogen nå til dags. Bygget var på denne tiden i så dårlig stand at den sto i fare for å falle sammen.