Finnesloftet

Finnesloftet er et loft fra middelalderen, sannsynligvis oppført sommeren 1295 eller kort tid etter, basert på årringsanalyse av tømmeret. Bygningen ble lenge ansett som den eldste profane trebygningen i Norge, men nyere undersøkelser har datert andre trebygninger til tidligere perioder. Loftet er et toetasjes hus, bygget med liggende tømmer i første etasje og stående konstruksjoner og stavverk i andre etasje. Veggene i andre etasje ligner vegger i stavkirker, en byggemåte som ikke finnes i andre bevarte profane bygninger fra middelalderen i Norge. Første etasje består av to buer som er tømret hver for seg, med en smal åpning mellom dem. Svalganger er plassert langs buene mot øst og vest, og brede dører fører inn til buene fra vest. Bordkledningen på svalgangen er trolig en senere tilføyelse. Overetasjen har to rom, hvorav det ene er betydelig større, samt svalganger. Taket bæres av sperrer uten hanebjelker og har et stort spenn. Det er ingen trappeforbindelse mellom etasjene, og døråpningene mellom svalgangen og rommene i overetasjen er utformet som buede portaler med skåret omramming. Loftet ble bygget som en representasjonsbygning for eierne av storgården Finne, som var et sentrum for store jordeiendommer i middelalderen. Bygningen viser inspirasjon fra samtidens stavkirker og steinarkitektur. Det er antatt at loftet i sin opprinnelige sammenheng var et enestående bygg som markerte eiernes status. Det har vært foreslått at Finnesloftet også ble leid ut som gildeskål, et lokale for gilder, som var middelalderske sammenslutninger for gjensidig hjelp og rituell øldrikking. Den uvanlige stavkonstruksjonen i overetasjen kan ha blitt brukt i andre staselige bygg i middelalderen, men Finnesloftet er det eneste bevarte ikke-kirkelige bygg med denne byggemåten. Innskårne merker og riss, inkludert bumerker i dørene, er beskrevet. I 2017 ble det funnet en runeinnskrift og figurativ graffiti som fremstiller dyrehoder og hele dyr, blant annet hester. Kvinnenavnet Gyda inngår i en av runeinnskriftene.