Bergkunsten i Alta

Bergkunsten i Alta representerer et av de viktigste vitnesbyrdene om menneskelig aktivitet i de arktiske strøkene i forhistorisk tid. Helleristningene, som dateres fra omkring 4200 f.Kr. til 500 f.Kr., gir et unikt innblikk i tro, ritualer og dagligliv hos jeger-fangstfolk over en periode på flere tusen år. Området ble innlemmet på UNESCOs verdensarvliste i 1985 og består av flere tusen enkeltfigurer fordelt på flere steder rundt Altafjorden, hvor Hjemmeluft er det største og mest tilgjengelige feltet. Besøkende kan vandre langs tilrettelagte stier og trebroer som snirkler seg gjennom det storslåtte landskapet. Motivene spenner fra store reinsdyrflokker og elger til bjørner, hvaler og fugler, samt menneskefigurer i aktivitet som jakt, fiske og rituell dans. Mange av ristningene er malt med rød oker for å gjøre dem synlige for publikum, noe som gir en sterk visuell opplevelse mot de grå bergflatene og den blå fjorden bak. Landskapet i Alta er preget av landhevingen etter siste istid, noe som forklarer hvorfor de eldste ristningene ligger høyest i terrenget, mens de yngre finnes nærmere dagens havnivå. Dette gir en kronologisk reise gjennom historien mens man beveger seg i området. Kombinasjonen av den arktiske naturen, fjorden og de tusenårige bildene skaper en atmosfære av refleksjon rundt menneskets plass i naturen gjennom titusenvis av år. Adkomst til hovedfeltet i Hjemmeluft skjer via verdensarvsenteret, som ligger like utenfor Alta sentrum langs E6. Området er godt skiltet og lett tilgjengelig med bil eller offentlig transport fra Alta. Vandringen foregår i variert, men tilrettelagt terreng, og informasjonstavler underveis forklarer betydningen av de ulike scenene man ser på berget.